Grammatikk som del og helhet

Skrevet av Madeleine Varang

Innledning

Da jeg gikk på skolen hadde jeg lite interesse for grammatikk. Det var et fjernt og isolert konsept der vi lærte hvordan vi kunne kategorisere ord i systemer, totalt løsrevet fra det andre fagstoffet i norskfaget. Også i dag viser forskning at grammatikkens rolle er problematisk, nettopp fordi den har en manglende sammenheng til resten av norskfaget. Med andre ord er grammatikkens funksjon i skolen et omstridt tema: På en side skal grammatikken være en selvstendig del og være fast system som elever kan se på som en ressurs. På en annen side er grammatikkundervisningen kritisert for å ha en manglende sammenheng mellom system og språket i bruk.

Et overordnet prinsipp fra Fagfornyelsen som skal tas i bruk fra 2020 er dybdelæring. Med dybdelæring menes det at elevene skal utvikle kunnskap om fag mellom fagområder. I tillegg skal elevene kunne bruke kunnskapen som sin egen og se en sammenheng og helhet i det de lærer (Utdanningsdirektoratet, 2019 og Utdanningsdirektoratet, 2018, 1:40).

            Det er Tor Arne Haugens artikkel, “Funksjonell grammatikk som metaspråk i skulen - ei moglegheit for djupnelæring i arbeid med språk og tekst”, jeg skal ta utgangspunkt i. Haugen har skrevet en omfattende artikkel om nettopp hvordan funksjonell grammatikk kan skape grunnlag for dybdelæring i skolen.

            Først vil jeg presentere Haugens artikkel der jeg vil fokusere på argumentet hans for at SFL er en mulig inngang for å skape grunnlag for dybdelæring. Deretter vil jeg drøfte SFL. Videre blir grammatikkens rolle sett i lys av literacy-begrepet. Gjennomgående vil begrepet dybdelæring trekkes inn.

Presentasjon av artikkel

Tor Arne Haugen har skrevet en omfattende artikkel om grammatikkens rolle, samt om blant annet systemisk-funksjonell lingvistikk (SFL) kan være en mulig inngang for å integrere grammatikkundervisningen som en del av en helhet i norskfaget, og dermed komme nærmere målet om dybdelæring. Systemisk-funksjonell lingvistikk er en måte å forstå språk. Teorien tar utgangspunkt i at språk er skapt i en sosiokulturell kontekst. Dermed er språket dynamisk og i stadig endring, men samtidig er det mulig å systematisere språket. Teorien går ut på at språket består av en systemisk og en funksjonell del, som til sammen utgjør teksten, eller det som Haugen betegner som ”to sider av samme sak”.

            Hans metode gjennom artikkelen er å drøfte SFL som teoretisk inngang for grammatikkundervisning. I tillegg vil han vise til det strukturalistiske preget grammatikkundervisninga har i dag, samt presentere en rekke forskning som peker i retning av at vi trenger en funksjonell grammatikk. I artikkelen handler SFL i grammatikkundervisninga om at elevene skal se det store bildet. Haugens mål med grammatikken er at er at den kan tas direkte i bruk i arbeidet med tekster. Han viser til forskningsresultatene til Debra Myhill: gjennom eksplisitt grammatikkundervisning fikk elevene i intervensjonsgruppa bedre resultater på skriving og hadde en større metabevissthet rundt språket og hvordan man bruker det (Myhill, 2012, s. 162). Han setter dette i sammenheng med SFL og dybdelæring og peker på at eksplisitt grammatikkundervisning med utgangspunkt i SFL-forståelse og fokus på direkte brukbarhet for andre aspekter i norskfaget vil føre til dybdelæring og helhet.

Drøfting

Haugen trekker frem dagens grammatikkundervisning i klasseromspraksis som problematisk. Han argumenterer for at det er mangel på sammenheng mellom grammatikk og tekst. Henning Fjørtoft viser til Lyder Sagen i sin bok, Norskdidaktikk: “De kan ikke lære “ren” grammatikk som en abstrakt øvelse, men må tilegne seg forståelse gjennom praktisk arbeid med lesing og skriving.” (Fjørtoft, 2014, s. 26). Dette er da uttalt i 1821. 

Skrur vi tiden frem kan vi se hvordan Haugen begrunner gapet mellom ideal og praksis i det teoretiske grunnlaget. Dersom vi kun behandler grammatikk som noe uforanderlig, isolert og eget vil elevene nødvendigvis slite med å se grammatikk i en større sammenheng. Derav kan SFL representere et alternativ til det skarpe skillet. Grammatikken står etter min mening i dag ved et veiskille. Skal den få sin plass i dybdelæringen må det skje en grunnleggende endring for hvordan vi forholder oss til grammatikk. Den må bli både del og helhet.

Systemisk-funksjonell lingvistikk

Som nevnt frykter Haugen grammatikken befinner seg i en strukturalistisk grøft. Med dette mener han at vi fortsatt behandler grammatikken som et metaspråk atskilt fra den dynamiske tekstpraksisen. Dette er problematisk for dybdelæringen fordi det blir en manglende helhet. 

Det som er positivt med SFL som teoretisk utgangspunkt er at vi kan bruke metaspråket som en ressurs fordi SFL har et funksjonelt syn på grammatikken. Det som også er positivt med SFL er at elevene kan se helheten i norskfaget. Som Haugen peker på er det i “dag tradisjon for å skille tydelig mellom språket som system og språket i bruk” (side 3), og dette har med den strukturalistiske arven å gjøre. Gjennom å se språk og tekst som helhet vil eleven oppleve å se dybden i teksten gjennom å kunne se blant annet sjangertrekk, ordvalg og ideologi, men også kunne se funksjonen til verbtider og hvor subjektet er plassert. Språket vil med dette få en større mening på flere plan. I tillegg vil eleven kunne se språkets ulike funksjoner, derav systemisk-funksjonell teori.

Idealet som Sagen hadde i 1821 består fortsatt i dag, men det er et gap i klasseromspraksisen, som blant annet forskningen til Myhill underbygger. Jeg er kritisk til om vi kan trekke en linje mellom idealet til Sagen og Haugen og at praksisen blir den samme som i dag, nemlig at grammatikkens funksjon er å være et middel.

Grammatikkens mål var allerede i 1821 å være et middel for annen læring, og jeg er også kritisk til hvordan en skal klare å behandle grammatikkens verden som noe mer enn kun et middel. For forskning kan grammatikken være et mål i seg selv, noe elevene også må få tilgang til å forstå. Dermed er jeg kritisk til hvordan et ideal som SFL i grammatikkundervisningen skal fungere i praksis, og om vi ender opp som i dag der den til slutt blir isolert fra teksten.

Literacy

Literacy er et begrep jeg knytter til Haugens arbeid. Literacy handler om hvordan vi forstår tekst gjennom den tekstkompetansen vi har (Blikstad-Balas, 2016, s. 10-11). I tillegg omhandler det bruken av språket i en samfunnsfaglig kontekst. Literacy-begrepet befinner seg dermed i spennet mellom det kognitive og det samfunnsvitenskapelige. Jeg velger å vise til Ingebjørg Tonne og Myhill som på hver sin måte argumenterer for hvordan det å ha et metaspråk er en viktig del av det å ha tekstkompetanse. Tonne argumenterer for at det å ha et metaspråk er en viktig del av å forstå det syntaktiske med teksten (Tonne, 2017, s. 199-200). Med dette tolker jeg det slik at hun argumenterer for at det er viktig at elevene gjennom grammatikkundervisning utvikler et metaspråk på en slik måte at de kan anvende det i en større kontekst, som setningsoppbygging. Som Haugen vil jeg også vise til Myhills argumentasjon basert på forskningsresultatene. Myhill skriver innledningsvis at literacy-kompetanse er basert på å ha kunnskap om språksystemet, men også det funksjonelle aspektet (Myhill, 2012, s. 140). Med dette går Myhills og Haugens argumentasjon parallelt. For dybdelæringen er dette også aktuelt fordi tekstkompetansen handler om det å kunne anvende tekstkompetansen fra en del til en annen og se det tverrfaglige.

Avslutning

Historisk sett har ideen om grammatikkens funksjon ikke endret seg i stor grad. Som nevnt mener jeg grammatikkens rolle i skolen befinner seg i et veiskille. Her kan Haugens idé representere en vei - en vei der SFL er det teoretiske utgangspunktet, men muligens forblir et middel i klasseromspraksisen.

Haugen kritiserer dagens grammatikkundervisning og mener den har blitt fanget i det strukturalistiske perspektivet. Dette har ført til at elevene ikke ser relevansen mellom grammatikkundervisningen, det å ha et metaspråk, og tekstene de møter og tekstene de produserer. Haugen fremmer ideen om å integrere et mer funksjonelt syn på grammatikkundervisningen slik at grammatikken både får en selvstendig del men også blir en del av fagets helhet gjennom det Haugen betegner som “to sider av samme sak” (Haugen, 2019, s. 2).

Vi kan se literacy-begrepet i lys av det å integrere del og helhet. For elevenes literacy kan vi peke på både Myhills og Tonnes forskning på effekten av det å ha og bruke et metaspråk, og det å lese og skrive egne tekster. Dermed er literacy-begrepet helt sentralt fordi det å ha og kunne anvende et metaspråk inngår i elevenes tekstkompetanse. 

Dermed kan vi introdusere konsepter dybdelæring som trekker frem nettopp dette med at elevene skal kunne anvende kunnskap som sin egen. I tillegg skal de se sammenhenger i faget. De må se hvordan del og helhet henger sammen, og det er her Haugens argumentasjon trumfer, for SFL handler nettopp om det å se del og helhet i sammenheng.

Konklusjonen står dermed slik at for å kunne oppnå dybdelæring trenger vi et annet utgangspunkt for en sammenheng mellom grammatikk og resten av norskfaget. SFL er en teoretisk inngang som åpner for å i større grad skape sammenheng mellom grammatikk som system og tekst som det dynamiske. Med andre ord får grammatikken funksjon samtidig som den består som system, en helhet og del i fremtidens skole.

Kildeliste

Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Haugen, T. A. (2019). Funksjonell grammatikk som metaspråk i skulen – ei moglegheit for djupnelæring i arbeid med språk og tekst. Acta Didactica Norge, 13(1), https://journals.uio.no/adno/article/view/6240/5931

Myhill, D. A. m.fl. (2012). Rethinking grammar: the impact of embedded grammar teaching on students´ metalinguistic understanding. Research Papers in Education, 27(2), s. 139-166.

Tonne, I. (2017). Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheiter. I Fondevik, B. og Hamre, P. (red.). Norsk som redskaps- og danningsfag. s. 173-202. Oslo: Det norske samlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2019, 13. mars). Dybdelæring. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/

Universitetsforlaget. (2018, 29. oktober). Film: Dybdelæring. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stottemateriell-til-overordnet-del/film-dybdelaring/